Google Powersearch: Kurset som tar deg fra zero to hero på google søk

Mennesker over hele verden søker etter informasjon på google hver dag. Google er nemlig det mest populære stedet for å søke opp informasjon. Hele 65% av alle søk på internett blir gjort igjennom Google sin søkemotor. De fleste vil nok anse det å søke på google som lett, men det ligger mye mer bak et søk og det går faktisk an å være gode på å foreta et søk. Mange ganger så får man opp mye rart før man kommer frem til den kilden som er mest relevant for ditt søk, men et kurs i Google Powersearch vil du finne frem til relevant informasjon på en rask måte som til slutt gjør at du sparer tid og kan øke kvaliteten på arbeidet ditt.

I valgemnet digital markedsføring har Arne Krokan anbefalt oss å gjennomføre Google Powersearch kurset. 

Hva tar Google Powersearch for seg?

Google powersearch tar for seg hvordan søkemotoren til Google fungerer. Man går igjennom en rekke enkle og avanserte måter å søke på som lett viser deg forskjellen på et godt og et «dårlig søk».

Det finnes 1 030 000 000 resultater når man søker på «Donald Trump». Hvorfor kommer de spesifikke sidene opp først? Og hvordan vet google hvilken nettside som innehar mest relevant og best innhold? Disse nettsidene som blir vist dukker opp grunnet flere faktorer. «Spiders» er en programvare google bruker for å se hvor mange som linker til nettstedet ditt. Denne programvaren følger linkene til et par nettsider som igjen følger linkene til andre nettsider og så videre. Da sitter man plutselig med flere milliarder sider som danner et «nett» av nettsider hvor det til slutt blir laget en «index». De nettsidene som til slutt har flest nettsider linket til seg antas og være de sidene med best innhold og mest relevant innhold kontra de som har færre nettsider linket til seg. Slik vil da sannsynligheten til de nettsidene med mest linker ha størst sjanse for å dukke opp i ditt søkeresultat. 

En annen faktor kan være hvor mange ganger algoritmen spør seg selv. Et slikt eksempel vil da være hvor mange ganger er søkeordet nevnt på nettsiden? Står det i søkeordet i overskriften eller under? Inneholder siden synonymer med søkeordet?

Kurset vil jeg si er veldig nyttig for enhver person som bruker google som søkemotor og jeg vil helt klart anbefale alle og ta det. Det handler ikke kun om å bli bedre til å bruke søkemotoren, men at man også skal ha en bedre forståelse av hvordan søkemotoren fungerer og hvorfor de ulike nettsidene dukker opp. Dette er ikke bare nyttig for å kunne søke bedre, men også hvis man selv skal lage en nettside som man vil skal dukke opp i flest mulige google søk. Dette kan da være meget relevant og ta med seg inn i fremtidige jobber ettersom alt blir mer og mer digitalisert.

I tillegg til det grunnleggende kurset finnes det også et kurs for viderekommende/advanced som består av 12 utfordringer i ulik vanskelighetsgrad.

Noen tips til hvordan man skal bruke google sin søkemotor

Kurset tok i over kant av 4.5 – 5 timer å gjennomføre så det betyr at det ikke er alle som har tid eller kapasitet til å gjennomføre dette kurset. Derfor skal jeg dele mine «key points» til hvordan man skal bruke søkemotoren. Disse punktene handler både om hvordan man bruker søkemotoren, men også hvordan man bør tenke.

  • Ekskluder treff. Man vil alltids få opp resultater som er helt uinteressante eller noe man ikke ønsker. For at man skal slippe å bla igjennom disse så kan man for eksempel søke på «taco uten kjøtt» eller «taco – kjøtt» så vil det dukke opp tacoretter som ikke bruker kjøtt. Har du en spesifikk side du vil ekskludere som for eksempel wikipedia? Da kan du søke «Donald Trump – site:wikipedia.no»
  • Søk på en spesifikk filtype. Mange søker opp nettsider med informasjon, kun for å kopiere, lime inn i Word og deretter printe ut. Om jeg skal ha en informasjonstekst som jeg vil printe ut så søker man: filetype:pdf detjegvilsøkepå
  • Bruk kunnskapen om hvordan søkemotoren funker til fordel for deg selv. Tidligere i innlegget så nevnte jeg programvaren «Spiders» som google bruker for å se hvilke sider som er linket til hvilke og hvor mange linker de ulike sidene har, kun for å kunne bestemme hvilke sider som har best PageRank og havner på toppen i ulike google søk. Dette kan du bruke til din egen fordel slik som det jeg gjør i alle mine blogginnlegg. Jeg linker til ulike nettsider slik at jeg forhåpentligvis kan få en god PageRank slik at min blogg havner øver i google søkene.
  • Bruk alle funksjonene google har tilknyttet et google søk. For å få en bedre forståelse av det man søker på så burde man bruke alle de funksjonene google har tilgjengelig når du søker.
  • Alltid vær kildekritisk. De samme prinsippene gjelder for kildene til et vanlig google søk som på eksamen. Man kan ikke bare ta første man finner og mene at det er det beste, noe som nødvendigvis ikke stemmer. Jo mer du ser på kilder du ikke liker, jo fler slike sider vil dukke opp i dine søk. I tillegg så kan formuleringen din gjøre at du får opp sider som ikke har best og mest relevant innhold i forhold til det du egentlig leter etter.

Om du finner dette spennende og får lyst til å lære mer om Google sin søkemotor så linker jeg til Google Powersearch kurset sin side her. Håper du fikk noen gode tips til hvordan du kan bruke google sin søkemotor og at du ender opp med å ta kurset, akkurat som meg.

Kilder

Business Model Canvas – Et lerret for forretningsmodeller

woman placing sticky notes on wall

I denne ukens forelesning ga Arne Krokan oss temaet for det neste blogginnlegget hvor vi skulle beskrive «Business Model Canvas» som blant annet er brukt og anbefalt av Innovasjon Norge.

Hva er Business Model Canvas?

Om du har en god forretningsmodell vil det bli lettere å drive bedriften samt fremstå som seriøs ovenfor bank eller mulige investorer ved å vise at du har en tydelig fremgangsplan og ide for bedriften. Business Model Canvas er et verktøy som kan brukes av bedrifter som både skal gi oversikt over bedriftens forretningsplan eller skal hjelpe bedrifter med å utvikle en forretningsplan. Dette verktøyet ble utviklet av Osterwalder & Pigneur (2010) hvor verktøyet tar utgangspunkt i 9 grunnkomponenter som til slutt utgjør bedriftens forretningsmodell. Men hva er en forretningsmodell? Ifølge Wikipedia så kan en forretningsmodell defineres som «hvordan en organisasjon skaper, leverer og fanger opp verdier, både økonomiske, sosiale eller andre former for verdier». Disse 9 byggeklossen skal sammen vise hvordan bedriften har tenkt til å tjene penger og kan samtidig sees på som et blankt lerret som kan fylles med ideer. De 9 byggeklossene som BMC består av er:

  • Value Propositions – Verdiløfte: Hva er det du tilbyr?
  • Channels – Kanaler: Hvor og hvordan når du dine kunder?
  • Customer Relationships – Kunderelasjoner: Hvordan skal du forholde deg til kundene dine?
  • Customer Segments – Kundesegmenter: Hvem er din målgruppe?
  • Key Resources – Ressurser: Hva er det du trenger?
  • Key Activities – Nøkkelaktiviteter: Hva er det du må gjøre?
  • Key Partnerships – Samarbeidspartnere: Hvem skal hjelpe deg med det du ikke selv skal gjøre?
  • Revenue Streams – Innteksstrøm: Hvordan ser inntektene ut og hvor kommer de fra?
  • Cost Structure – Kostnader: Hvilke kostnader har du? Hva er de og hvor kommer de fra?

Fyll inn og les av!

Bilderesultat for BMC model

Her har er det «blanke lerretet» som vi skal fylle inn basert på bedriften. Det er en visuell plan så her kan man fylle inn med både tegninger og tekst. Denne forretningsmodellen må selvfølgelig diskuteres med ulike samarbeidspartnere og eksterne aktører for å få flere innspill på de ulike punktene som kan gi deg bedre oversikt om planen er lønnsom eller ei. Det kan også være lurt å skissere flere forretningsplaner som også kan gi bedre oversikt. 

Hvorfor velger så mange bedrifter Business Model Canvas?

Det er mange grunner til at mange nye oppstartede bedrifter velger å bruke BMC til å utvikle forretningsmodeller. Jeg vil si at de gamle verktøyene for å utvikle en forretningsmodell er for komplekse og gir dårlig oversikt noe som resulterer i at mange velger bort disse til fordel for BMC. De gamle verktøyene samler mye informasjon som kan gjøre en trangsynt og ikke se gode løsninger. BMC oppgir viktig informasjon på et oversiktlig vis som for eksempel om man skal lage en markedsplan så kan man utvikle denne basert i 4 byggeklosser; verdiløfte, kundesegment, kunderelasjoner og kanaler.

Kilder

Blockchain og kryptovaluta – Konkurransefortrinn eller en trussel?

Close-up of Coins

Blockchain og Kryptovaluta er to begreper som i løpet av de siste årene har blitt hyppig brukt, spesielt etter at kryptovalutaen Bitcoin, Etherrum og Litecoin skøyt fart på aksjemarkedet tilbake i 2017. Blockchain så dagens lys da Bitcoin ble lansert i 2009, hvor blockchain er Bitcoin sin underliggende teknologi, og har blitt mer og mer populært. 

black chain

Når blockchain ble lansert i 2009 så ble ny og revolusjonerende teknologi hvor det ble mulig for to parter å gjøre en transaksjon uten at behovet for en godkjenning fra en tredjepart er til stede. Jobben banken gjør, som å godkjenne transaksjoner, ble plutselig ikke like viktig lenger. Med Bitcoin så er det en programvare som gjør denne jobben. Blockchain teknologien er kjernen i disse transaksjonene som gjorde at lanseringen av Bitcoin var revolusjonerende. Så hva er egentlig en blockchain?

Ifølge Wikipedia er blockchain «en distribuert database hvor hver node automatisk verifiserer endringer og tilføyelser som må gjøres på noen av de andre nodene». Man kan se på en blockchain som en regnskapsbok for økonomiske transaksjoner. En «blokk» inneholder et sett med transaksjoner med et tidsstempel og hash som gjør at «blokken» ikke kan endres uten at det oppdages. «Hash» er en avtrykksfunksjon som gjør at man kan forvandle data fra en tilfeldig størrelse til en bestemt størrelse. Denne bestemte størrelsen blir regnet ut ved bruk av det som kalles for «mining». Den neste «blokken» vil ha en lenke til den foregående blokken og dens hash. Se på det som et kjede, alle «blokkene» har en lenke til hverandre. 

https://www.youtube.com/watch?v=yubzJw0uiE4

Blockchain teknologien er fortsatt i en utviklingsfase, men kan allerede nå brukes til så mye annet en å sende penger. Det er ikke veldig lett å si hvilke bruksområder som kommer til å bli størst ettersom teknologien konstant utvikles og det vil hele tiden bli funnet nye bruksområder, potensialet er allerede stort. Om man skal se på statistikk fra næringslivet så er det allerede nesten 300 europeiske oppstartsselskaper som bruker blockchain teknologien hvor de tre mest populære kategoriene er finans, media og handel. Halvparten av disse selskapene er innunder finans hvor man for eksempel kan kutte nede ventetiden på transaksjonene samt gebyrene som kan dukke opp. 

Mange av disse oppstartselskapene som bruker blockchain er designet for å kunne håndtere digitale eiendeler. Her vil for eksempel ulike bedrifter gjøre det enklere for artister å ha kontroll på sine egne sanger hvor det også vil bli lettere for en artist å få inntekter fra en sang som er remikset ved å være «deleier» i den nye sangen. Dette vil jo gjøre det mye lettere for mindre artister å kunne leve av musikken både ved anerkjennelse av den remikset låten og gjennom dennes inntekter. Det er helt klart noe artistene vil kjempe for å få igjennom og er helt klart noe jeg tror kommer til å komme til Norge innen få år. Det var kun for få måneder siden at vi kunne lese i avisen at den norske rapduoen Karpe Diem kjempet for rettighetene til sine gamle verk.

https://www.youtube.com/watch?v=5sFqslEUAxA

Det er ingen tvil om at denne nye teknologien vil ha en innvirkning på dagens økonomi. Det vil kun bli drøfting når vi snakker om hvordan denne teknologien vil bli brukt i Norge da potensialet kanskje er mye større en det vi kan forstå ut ifra dagens kunnskap. Vi kan være sikre på at denne nye teknologien kommer til å bli et kraftig verktøy som kommer til å tvinge selskaper til å være innovative og nyskapende. Så for å sette deg som leser i tenkeboksen, vil jeg stille deg dette spørsmålet; Er denne teknologien en trussel eller en mulighet til å skaffe seg et konkurransefortinn?

Kilder

Filterbobler og ekkokammre

abstract, access, close-up

Har du noen gang hørt noen av disse begrepene før? Kanskje, kanskje ikke, jeg skal i hvertfall prøve på å gi deg en god forklaring på hva disse begrepene er og hvilken betydning de har for samfunnsutviklingen. Denne ukens forelesning hadde nettopp disse to temaene oppe for diskusjon og Arne Krokan forklarte oss dette på en god måte.

Hva er en filterboble?

«En filterboble er en systematisk, individuelt tilpasset avgrensning av informasjon og opplevelser på nettet som kan føre til ensretting og stagnasjon hos enkeltbrukere eller grupper». Dette kan være en litt rotete forklaring for enkelte, men definisjonen betyr i mer eller mindre grad at man mottar informasjon som er skreddersydd etter hva vi søker på basert på innsamlet informasjon. For eksempel så vil man få opp reklame for prisjakt på facebook om man søker mye på prisjakt eller få opp en reklame for et bestemt produkt om man prøver å skaffe informasjon om nye mobiltelefoner. Det er flere store bedrifter som jobber med å innhente informasjon fra menneskers bruk av internettet for deretter å kunne tilpasse sine egne resultater til ulike segmenter. Dette er verdifull informasjon som man også kan selge til andre aktører som trenger informasjonen man sitter på. Som oftest blir reklamene eller informasjonen som dukker opp tilpasser etter alder, kjønn, interesser eller meninger.

Water Droplets on Green Leaf

Hvilke konsekvenser kan filterboblene ha?

Dette vil jo gjøre at mennesker blir «blinde» på den informasjonen de får servert og vil dermed ikke få med seg annen informasjon om andre produkter eller andre vinklinger på ulike nyhetssaker. Vi blir rett og slett fortalt det vi vil høre og vil kunne styrke våre oppfatninger og meninger. Å få styrket sine egne oppfatninger og meninger kan i mange tilfeller skape konflikter, ved å gjøre mennesker mindre åpne for å kunne forstå andre mennesker. Om jeg som menneske får servert kun det jeg vil høre om det politiske partiet jeg mener er riktig, så vil jeg aldri kunne få hørt meningene til noen andre partier som potensielt kan være bedre. Man vil ikke på utfordret ens egne oppfatninger eller meninger ved sparring med andre sine oppfatninger og meninger slik at menneskene vil til slutt miste evnen til å utvikle nye holdninger.Vi blir altså påtvunget digitale skylapper og man all digitaliseringen gjør at det blir lettere for forbukere å skille ut det man ikke er interessert i, kontra før.

Eli Pariser – Beware online «Filter bubbles»

Ekkokammre – Det «menneskelige» informasjonsfilteret?

«Ekkokammer er et begrep som blir brukt om en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon innenfor en avgrenset». Ekkokammer er menneskeskapt og er et «fysisk filter» der menneskene selv bestemmer hvilken informasjon som skal vises og hvilken informasjon som skal være tilgjengelig. Man kan allerede her dra koblinger opp til veldig avsperrede land som Nord-Korea eller andre diktaturer. Man kan se ekkokammer som en sensur på innhold som vises. Det brukes ofte for å styrke ulike ulike meninger rundt for eksempel et politisk parti. Om Fremskrittspartiet sin informasjon er den eneste informasjonen vi har om et politisk parti så er det klart at fler vil stemme Fremskrittspartiet. 

Ekkokammer vil ofte bli brukt i propaganda da mennesker vil bli mer og mer utsatt for feilinformasjon, men feilinformasjonen vil etterhvert bli oppfattet som korrekt informasjon grunnet hyppig eksponering, noe som også kan være mye av grunnen til at ekkokammer kan kobles opp i mot diktaturer. Fra et politisk ståsted så vil ekkokammere ramme alle, ikke bare de som er politisk interesserte, men også de som ikke er så delaktige i politikken noe som vil sette demokratiet og dens verdier i fare. Man kan betrygge seg selv med at det er kun 8% av voksne mennesker som er fanget i et såkalt ekkokammer og vil bli påvirket av det. Mye av grunnen til at denne prosentandelen er så liten er at vi har flere ulike plattformer som gir oss informasjon. Hadde vi kun hatt for eksempel facebook som spredte informasjon ville nok denne prosentandelen vært betydelig høyere.

Bilderesultat for fake news

Likheter mellom filterbobler og ekkokammer?

Forskjellen på en filterboble og et ekkokammer er at en filterboble baserer seg i et algorytmisk system basert på brukerens adferd på nettet, mens et ekkokammer er informasjon man blir utsatt for av «likesinnede» mennesker. Begge deler kan ha store negative effekter, men motgiften vil være å ha et godt utvalg av medier som sprer informasjon slik at man får flere synspunkter på saker og at ens egne oppfatninger kan sparre med andres oppfatninger.

Hvordan mener du filterbobler og ekkokamre påvirker samfunnsutviklingen?

Kilder

Digitale Plattformer er det nye «gullet»

Bilderesultat for bookis

Har du hørt om Amazon, Apple, Google, Microsoft og Facebook? Mest sannsynlig har du det og vet du hva alle disse selskapene har til felles? Jo, alle er digitale plattformer. Ifølge Brand Finance så er disse selskapene 5 av de 10 mest verdifulle selskapene i verden. De mest kjente selskapene Norge har er Finn.no og Vipps. Det er store verdier i digitale plattformtjenester og for å sette ting i perspektiv så har jeg et eksempel; Apple sin verdi er ca. fem ganger mer enn det norske statsbudsjettet!

Det viser seg gang på gang at digitale plattformtjenester er en god løsning, men en digital plattform er ikke en teknologi, men en forretningsmodell fordi plattformen skaper verdi igjennom å fasilitere transaksjoner mellom to eller flere uavhengige grupper, f.eks. forbrukere og leverandører. Denne forretningsmodellen skiller seg fra den tradisjonelle modellen ved at den baserer seg på digital teknologi. Som oftest så vil nye digitale plattformtjenester løse gamle behov på nye måter ved å koble sammen f.eks. tilbydere og kjøpere.

«Bookis» – som en plattformtjeneste

Har du noen gang irriter deg over at de nye pensumbøkene er dyre eller at den nye pocketboka til Jørn Lier Horst er utsolgt i alle bokbutikker? Da bør du teste plattformtjenesten «Bookis». «Bookis» er en digital plattformtjeneste for kjøp og salg av bøker. Her får du kjøpt både nye og brukte bøker til en rimelig penge hvor leveringstiden er kjapp og enkel, du trenger ikke engang å gå over dørstokken for å få levert boken du selger. Plattformen har som mål å gjøre det enkelt for brukere å kjøpe/selge bøker uavhengig om du har PC eller mobil.

 «Bookis» er utviklet av unge gründere som mener at bøkene bør leses og ikke lagres. Det selges over 31 millioner bøker hvert år og kun en liten prosent andel av disse selges videre. 2000 tonn eller 4 millioner bøker kastes hvert år, noe som tilsvarer 10 800 tonn med CO2 og 8 milliarder liter med vann. Man sparer ikke kun penger ved å kjøpe bøker igjennom bookis, man sparer også miljøet. Bøker skal bli tilgjengelig for alle og «Bookis» markedsfører seg selv med at de har Norges største utvalg av billigbøker. De har bøker i alle kategorier, alt fra barnebøker til pensumbøker.

Hvordan bruke «Bookis»?

«Bookis» kan brukes av alle, men krever at du oppretter en bruker på siden. Dette gjør man for at kjøpere/selgere skal kunne se om du har gjort tidligere kjøp/salg og slik at man selv skal fremstå troverdig. Når man ønsker å kjøpe en bok så forespør man selger om å få kjøpe boken, om selger da godkjenner denne forspørselen vil prisen på boken pluss frakt på 45kr bli trukket fra brukers valgte betalingsmetode. Etter noen få dager vil boken ligge på dørmatten din klar til å bli lest. 

Om man ønsker å selge bøker så må man enten skrive inn ISBN koden til boken eller skanne strekkoden på baksiden av boken. Deretter vil man vurdere bokens tilstand og dermed sette en pris ut i fra etterspørsel, prisen på markedet og bokens tilstand. Om noen vil kjøpe boken du selger så vil man motta en forespørsel om at noen vil kjøpe boken din, og hvis man da godkjenner denne forespørselen så pakker man inn boken forsvarlig, skriver en oppgitt kode utenpå forpakningen og legger boken på dørmatten din. Deretter vil noen komme å hente boken og levere boken til kjøper. Pengene vil da komme inn på konto når boken er levert til kjøper. Selger betaler ikke frakt, det gjør kjøper.

Hvem henter og leverer bøkene?

«Bookis» har et samarbeid me leveringstjenesten «Helthjem» som ikke bare leverer bøker for «Bookis», men som også kan levere andre ting som du har solgt eller julegaver som skal til en onkel i en annen del av landet. «Helthjem» samarbeider også med finn.no slik at man lett skal kunne frakte varer fra selger til kjøper enklest mulig. 

Hva gjør «Bookis» for å senke transaksjonskostnadene?

Transaksjonsjonskostnader er de ressursene vi benytter oss av for å finne frem til og gjøre det beste valget når vi skal kjøpe et bestemt produkt eller en tjeneste. Ifølge Arne Krokan så kan transaksjonskostnader deles inn i flere typer som kan være med på å påvirke det valget vi tar.

  • Søkekostnader handler i bunn og grunn om å finne frem til de alternativene som er aktuelle og ressursene vi legger ned i å finne disse alternativene. «Bookis» har etablert en god søkefunksjon som gjør at brukerne bruker mindre ressurser for å finne frem til en interessante bøker eller bøkene bruker leter etter. Man kan også lagre ulike bøker til senere slik at du kan lage en «Favorit-liste» over bøker du vil kjøpe.
  • Informasjonskostnader er de ressursene som går med til å finne detaljert informasjon om de ulike alternativene man har funnet frem. «Bookis» har lagt inn en funksjon som gjør at kjøpere og selgere kan rangere bøkene med stjerner og gi vurderinger slik at andre kan få mer detaljert informasjon om bøkene og selgerne. Når man legger en bok ut for salg så kan man også rangere boken slik at andre kan se hva selger syntes om boken.
  • Forhandlingskostnad er ikke noe «Bookis» foreløpig får senket. Den prisen selger setter er den prisen boken koster og det er lite rom for forhandling, men om boken ikke blir solgt for den prisen så må jo selger senke prisen, samt at når selger legger boken ut for salgt vil selger bli bedt om å sette prisen basert på etterspørsel og prisen i markedet. 
  • Beslutningskostnader omhandler at man må bestemme seg for et produkt av de alternativene man har funnet frem. Hvilken bok skal jeg kjøpe? Skal jeg stole på at selger har gitt riktig vurdering av boka? Skal jeg godta en lavere pris og dårligere tilstand?
  • Evalueringskostnader er de ressursene man bruker for å evaluere et kjøp etter at man har mottat varen. Det er ingen krav til at man må ta i mot en retur med mindre den har feil som ikke var oppgitt i annonsen. Her har «Bookis» en kundeservice chat man kan kontakte angående retur og man har i tillegg dette rangeringssystemet av både selger og boka hvor man kan gi selger dårlig vurdering om pruduktet ikke sto til kjøpers forventning.
  • Tvangskostnader oppstår når vi må bruke ressurser på å endre eller heve kjøpet fordi det ikke stod til forventningene. Her gjelder de samme funksjonene som gjelder i evalueringskostnadene. Man kan chatte med support og rangere selger etter kjøpers opplevelse

Kunstig intelligens; spennende eller skremmende?

Bilderesultat for roboten hugo

Hei igjen! Etter et nytt tema i Arne Krokan sin forelesning er det på tide på tide å lage et nytt blogginnlegg. Temaet denne gangen var kunstig intelligens som for noen kan virke skremmende, mens for andre kan det virke spennende. Kunstig intelligens er rett og slett datasystemer som er i stand til å gjennomføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens. For eksempel oversettelse av språk. Om man lager en ørepropp som både kan fange opp andre språk og kan oversette det direkte i øret til brukers morsmål, kan vi kalle dette for kunstig intelligens. Dette er et mildt eksempel på hva kunstig intelligens kan være i forhold til mange av overskriftene man leser om at robotene skal ta over jobbene våre eller ta over verden. Det er disse overskriftene som for mange kan virke skremmende.

Bilderesultat for robot tar over jobbene

Endrer kunstig intelligens vårt handlingsmønster?

Basert på måten jeg har definert kunstig intelligens så dukker det opp flere grunner til diskusjon angående kunstig intelligens sitt praktiske bruksområde. Når vi mennesker kan sette våre arbeidsoppgaver inn i et datasystem som senere får f.eks roboter til å gjøre oppgavene for oss. Her vil argumentene til de som syntes kunstig intelligens er skremmende får et god støtte. Ut i fra min definisjon så er muligheten for at roboter kan ta over jobbene der, men etter min mening så vil robotene aldri kunne ta over alle jobbene. For om du må sette arbeidsoppgaver inn i et datasystem for at disse skal bli utført av en robot så vil roboten aldri kunne utføre jobber der det er stor sannsynlighet for at uforutsette ting må håndteres. Det er allikevel noen jobber som er så standardisert at det er lett for kunstig intelligens å ta over disse jobbene. Når disse jobbene blir tatt over så kommer det også til å endre forbrukernes handlingsmønster. For eksempel det å være resepsjonist er en meget verdifull jobb både for hoteller og store bedrifter ettersom resepsjonisten er med i kundens første inntrykk, men denne jobben er i fare for å bli erstattet av kunstig intelligens. Noe som allerede er iverksatt i Japan.

Bilderesultat for robot bak skranken på hotellet
Henn-na Hotel i Nagasaki i Japan. Hotellet er betjent av 186 roboter.

Hvor kommer den gode gamle postmannen til å ende opp hen? Mye tyder på at postmannen kommer til å bli erstattet av droner som både flyr post og leverer varer bestilt på nettet. I forrige blogginnlegg nevnte jeg noen av de gamle butikkene forsvinner ettersom fler og fler butikker og tjenester blir nettbaserte. Man trenger ikke 20 ansatte for å drive en matbutikk lenger, man trenger et automatisert lager og droner som tar av seg leveringen så har man startet en helt ny dagligvarebutikk. Man har jo hørt at den eldre garde ikke er helt fornøyd med og blir skremt av alle disse nettløsningene, men er det så rart når man har vokst opp med å fysisk gå i banken for å betale regningene i motsetning til generasjon Z som i dag vokser opp med å tro at banken kun er en nettside og at man selv styrer pengene. Det er ikke rart det er delt meninger om at kunstig intelligens både er spennende og skremmende når vi lever i en tid der den eldre generasjonen er vokst opp på en helt annen måte enn det de unge gjør i dag.

Bilderesultat for postleverende droner

Men til tross for at kunstig intelligens er skremmende eller spennende så er det jo et godt argument at kunstig intelligens har muligheten til å frigjøre oss fra en del oppgaver både i hjemmet og på jobben. Er vi endelig kvitt tidsklemma? Dette er jo en mange elektroniske verktøy markedsfører seg med. Hvem visste for 5 år siden at vi skulle få en robotstøvsuger som skulle støvsuge for oss. Bare her er vi frigjort for en halvtime med arbeidsoppgaver og det må jo være behagelig for de fleste. Vi bruker også mindre tid på butikken da vi selv kan skanne varer og ta hånd om denne jobben selv.

Hvis vi skal oppsummere så vil jeg si at kunstig intelligens både er spennende, men også skremmende. Det skaper nye behov kundene som gjør at kundene handler annerledes. Dette er noe næringslivet kan utnytte til de grader ved riktig bruk av markedsføring, men det er kanskje ikke like morsom når teknologien man markedsfører kommer for å ta jobben deres? Det er kun oss selv som kan begrense bruken av kunstig intelligens og begrense hvor mange jobber robotene skal ta over, men nysgjerrige som vi mennesker er så vil vi ikke begrense oss før problemene begynner å oppstå.

Dette var alt det jeg hadde for dette innlegget og håper du som leser dette gir meg både ris og ros i kommentarfeltet!

Digitaliseringen strekker seg lenger enn det vi tror!

Relatert bilde

Hei! Da er den første uken med forelesning unnagjort og da er det på tide med det første blogginnlegget om et tema jeg fant interessant i Arne Krokan sine forelesninger. Ettersom det er det første blogginnlegget så tenkte jeg å gå litt rundt grøten på det største temaet, nemlig digitalisering. Nesten alle mennesker tenker ulikt på digitalisering og jeg vil dermed komme med noen gode eksempler som understreker både fordeler og farer med digitalisering. Dette er starten av en rekke blogginnlegg som vil gå i dybden av digitalisering. God lesning!

Det er lett å tenke at digitalisering er noe teknisk, at det er prosesser som starter i en liten boks når man plugger kabelen i støpselet. Digitalisering i dagens samfunn strekker seg mye lenger enn det tekniske å strekker seg inn i menneskenes dagligdagse liv og påvirker det fysiske rundt oss.

Før måtte man gå ned til den lokale musikkbutikken å kjøpe musikk på vinyl eller lignende for så å ta med disse hjem for å sette de på CD-spilleren eller vinyl spilleren. Hvor ble musikkbutikken av? Jo, den forsvant kort tid etter at streamingtjenester som Spotify ble lansert. Man finner mange gode eksempler på digitalisering når man ser på musikkbransjen. Dagens instrumenter er bare kun få tastetrykk unna og dermed er veien til en musikkarriere kortere enn noen sinne og kan gjøres i ung alder på rommet.

Husker du den tiden hvor man tidlig på en fredagskveld tok på seg skoa og gikk ned på den lokale videobutikken hvor man skulle leie seg en god gammeldags film? Den tiden er forbi. Nå er forretninger som dette erstattet av filmleie på tv-boksen eller på appletv. E24 skrev 9.mars 2019 at så sent som i 2004 hadde videobutikken Blockbuster over 9000 butikker verden over, men i 2019 står kun én av dem igjen. Dette er en konsekvens av digitaliseringen og hvilken makt den har til å erstatte det fysiske.

På en helt annen side så bør vi også se på den abstrakte delen av digitaliseringen. Hvilke dataer gir vi fra oss når vi klikker på «like», deler ulike innlegg og hvilke nettsider vi besøker. Den dataen vi gir fra oss ved slike handlinger gir makten for å påvirke vårt handlingsmønster til selskaper som Facebook. Det er utrolig lite regulering på slik data i forhold til hva denne dataen kan brukes til. Det blir hele tiden varslet om at brukere må tenke seg om to ganger før man gir bort data, men det ser ut til å ha hjulpet lite. I 2015 ble selskapet Facebook saksøkt av omtrent 25 000 brukere da de mente at Facebook hadde krenket privatlivetsfred og har fått flere saker mot seg de seneste årene der både brukere og myndigheter mener at de misbruker dataene de samler inn.

Det er et enormt kompetansehull innenfor digitalisering som både gjelder på utvikling av teknologi og hvordan man skal bruke det best mulig. Jeg mener at vi trenger enda flere som har kurs, emner eller studier innenfor digitalisering da dette kommer til å bli en større del av vår hverdag i fremtiden. Vi trenger folk til utvikling, hvordan man bruker det og rundt informasjonssikkerhet. Med kunnskap om digitalisering vil man være med på å utvikle bedrifter i næringslivet til å ta seg inn i nye markeder, øke markedsandeler eller innovasjon innenfor egen bedrift.

Bilderesultat for digitalisering tar over
Ifølge en rapport utarbeidet for NHO

Dette innlegget er inspirert av en artikkel Leif Skiftenes Flak hadde på forskning.no

Velkommen til min faglige blogg!

Mitt navn er Sander Karlsen Guldseth og ettersom du leser dette så er det ikke noen annen mulighet enn at du har besøkt nettopp min faglige blogg. Jeg studerer markedsføring og salgsledelse på Høyskolen Kristiania og har valgt valgemnet digital markedsføring for dette semesteret. Emnet innebærer at vi skal lage vår egen blogg hvor vi skal skrive våre tanker rundt ulike temaer som vi tar opp i forelesninger og som kan dukke opp i media. Jeg vil etterhvert oppdatere bloggen med ukentlige innlegg og håper at akkurat du som leser dette vil finne det interessant å følge min blogg.

God lesning!