Det er Growth Hacking som gjelder!

Dette skriver nettsiden e24.no på sin gründerblogg. Growth hacking er et hett tema innenfor markedsføring om dagen, og det er flere startups og godt etablerte bedrifter som benytter seg av denne formen for markedsføring. I dette innlegget skal jeg ta deg igjennom:

  • Hva Growth Hacking er
  • Fordeler ved å bruke Growth Hacking 
  • Hvordan bruke growth hacking 
  • Samt at jeg vil dele noen tanker om hvordan vår startup bedrift har planer om å bruke dette fenomenet i vår markedsføring.

Hva er growth hacking (vekstmarkedsføring)?

Begrepet Growth Hacking eller vekstmarkedsføring på norsk, ble først introdusert av Sean Ellis, grunnleggeren av growthhackers.com. Enkelt forklart er Growth Hacking strategier, snarveier og taktikker som skal hjelpe en organisasjon til å vokse. 

Et bilde som inneholder skjermbilde, overvåke, skjerm, telefon

Automatisk generert beskrivelse

skjermbilde tatt fra Growthhackers.com

Spesielt for nyoppstartede bedrifter er vekst en avgjørende faktor for overlevelse på markedet. Dersom en bedrift ikke vokser, vil bedriften dø ut med tiden. Ofte har man ikke midlene til å markedsføre seg på den måten man skulle ønske, og man bruker verktøy med lave kostander som er kreative, analytiske og innovative. Det er nettopp dette Growth Hacking handler om, å bruke de ressursene man har til å eksperimentere med markedsføringen på tvers av avdelinger i bedriften. Det er et mindset, en holdning og en egen måte å jobbe på. Målet for Growth Hacking er vekst, enkelt og greit!

En veksthacker er en mellomting mellom den tradisjonelle markedsføreren og en koder. Målet er å genere massiv vekst, og gjerne på et stramt budsjett som jeg nevnt tidligere, derav navnet «Grwoth Hacking». Man har gjerne ikke midler til å benytte tradisjonelle markedsføringskanaler og konkurrere med de store etablerte selskapene, og blir dermed tvunget til å tenke alternativt og «hacke» de tradisjonelle måtene å markedsføre seg på. 

Under har jeg linket til en video der Sean Ellis snakker om Growth Hacking:

Et eksempel på en organisasjon som har benyttet seg av Growth Hacking og lykkes er YouTube. De begynte som en plattform for å dele videoer, og vokste fort til å bli den nest største søkemototren i verden etter Google ved hjelp av denne strategien. Når du besøker Google får du en integrert kode som lett lar deg dele videoen på dine sider slik jeg har gjort over. Det er også enkelt å spre videoer man selv har lastet opp, dette er noe som gjorde at mange raskt fikk øynene opp for YouTube, og at det i dag brukes av mange. 

Fordeler ved å benytte seg av Growth Hacking

Det finnes mange fordeler ved å benytte seg av denne typen av markedsføring, her er noen eksempler:

  • Lett å gjøre seg synlig på internett 
  • Gir mulighet for nye måter å vokse på eller hindre kundefrafall 
  • Gir fordel om du vil jobbe mer effektivt og datadrevet 
  • Et godt alternativt til tradisjonell markedsføring 
  • Krever ikke mange ressurser for å gjennomføres 

analyser, apple, arbeid

Bilde av Serpstat fra Pexels

Hvordan bruke Growth Hacking ?

Som jeg nevnte tidligere handler Growth Hacking om å teste og prøve seg frem på ulike områder, gjerne på utradisjonelle måter som ikke er blitt gjort før. Sørg for at alle jobber sammen, og at dere tester hypotesene gjennom hele prosessen. 

Det finnes ingen konkrete retningslinjer for hvordan Growth Hacking bør gjennomføres. Det handler mer om hvilket mindset ditt team har, og tips og triks dere plukker opp underveis. Derfor er det veldig viktig at alle jobber sammen og har forståelse for hva som foregår, og hvorfor dere gjør som dere gjør. Men den finnes noen tips for hvordan man kan bruke Growth Hacking. 

For å benytte seg av Growth Hacking må man først og fremst ha et produkt eller en tjeneste som er etterspurt av forbruker. Her kan man prøve og feile, og hente informasjon fra forbruker slik at man kommer frem til den beste ideen. Det er ikke farlig om den første ideen ikke fungerer i praksis.

Deretter vil det lønne seg å legge en vekststrategi. Hvordan kan dere som bedrift vokse og utvikle dere i takt med veksten? Det finnes ingen løsning på akkurat dette. Growth Hacking handler mer om kontinuerlig og rask eksperimentering med hensikten å finne eller skape metoder som resulterer i vekst. 

For å legge en god vekststrategi og skille en god ide fra en dårlig kan man benytte seg av pirate metrics, eller akronymet AARRR. Dette er en modell som er med på å gjøre at du kan analysere nøkkeltall for å se hvor innsatsen din er eller hvor godt ideen din fungerer i praksis. På denne måten vil du også kunne skille ut det som ikke går så godt. 

I følge medium.com vil AARRR-modellen ved Growth Marketing for en nettbutikk se slik ut: 

  • Acquisition: Å få folk til finne selve nettbutikken. Dette er ofte “typiske” digitale markedsføringsaktiviteter som SEO, SEM, blogging, annonser i sosiale medier og digitale medier, influencere osv.
  • Activation: Å gi et godt førsteinntrykk av nettbutikken hvor besøkende skjønner hva som selges når de ankommer siden. Besøkende skal få en aha-opplevelse når de kommer til nettbutikken din.
  • Retention: Å sørge for at kunder forblir kunder. Sørge for at besøkende og kunder kommer tilbake til nettbutikken, selv om de har kjøpt eller ikke.
  • Revenue: Å sørge for at det er enkelt å betale for produkter og registrere seg i nettbutikken. Brukeropplevelsen i betalingsprosessen er kritisk for enhver nettbutikk.
  • Referral: Legge til rette for at det er enklere for kunder å anbefale nettbutikken eller et produkt fra nettbutikken til sine venner.

AARRR Framework- Metrics That Let Your StartUp Sound Like A Pirate ...

Bilde hentet fra medium.com

Kilder:

https://www.optimizely.com/optimization-glossary/growth-hacking/

https://medium.com/inligo/growth-marketing-hva-er-det-de2d8d044078

https://growthhackers.com/posts

https://websitehostingrating.com/no/growth-hacking-techniques/

https://grunderbloggen.e24.no/2015/01/28/legg-ned-markedsavdelingen-na-er-det-growth-hacking-som-gjelder/index.html

Growth Hacking Made Simple: A Step-by-Step Guide

Effektive verktøy vi bruker for å lære mest!

Denne uken ble vi oppfordret av Karl Philip Lund til å lage en video hvor vi forklarer på hvilke måter vi lærer best. Sammen med Synne Ullereng og Stine Larsen Strøm tar vi for oss de verktøyene vi bruker for at vi skal kunne fordøye mest mulig informasjon.

Vi valgte å gå for en Power Point presentasjon hvor vi la til stemmene våres siden vi mener dette er mye mer oversiktlig for deg som leser. Hovedmålet er jo at du skal ta med deg et tips eller to inn i din hvordan!

Kommenter gjerne hva du syntes om videoen!

Kapre drømmejobben med personlig merkevarebygging!

two person standing on gray tile paving

Vi har nå gått inn i valgemnet, digital markedsførings tredje modul. I denne modulen skal foreleser Karl Phillip Lund lære oss om e-varehandel, hvor eksamensoppgaven er å lage en egen nettbutikk, og å skrive om prosessen rundt dette. I første forelesning ble vi introdusert for OKR, viktigheten av personlig merkevarebygging hvordan tidligere elever har laget nettbutikk. I dette blogginnlegget skal jeg skrive om personlig markedsføring. Julie, som presenterte dette temaet i forelesningen lærte oss om hvordan man skal bruke sosiale medier til å vise at man er engasjert, gjøre seg mer attraktiv på arbeidsmarkedet, gjøre seg synlig og ikke minst, skaffe seg drømmejobben

5 tips til deg som vil ha en relevant jobb ved siden av studiene!

Julie kapret seg drømmejobben hos INEVO, hvor hun nå jobber ved siden av studiene og dette er henens fem tips for å få en relevant jobb ved siden og etter studie.

  1. Tør å være frempå. Søk rundt og ta kontakt med de arbeidsgiverne du ønsker å jobbe for.
  2. Ta del i timene og delta aktivt i klassen. Mange forelesere har lang erfaring fra bransjen, og det kan være positivt å skille seg ut i mengden.
  3. Skaff deg en knallbra LinkedIn profil. Vær aktivt med å like, dele og kommentere innlegg fra både klassekamerater og potensielle arbeidsgivere. Vis deg og dine meritter frem.
  4. Ikke undervurder deg selv. Bare fordi du er ung og student betyr det ikke at du ikke har noe positivt å bidra med. Tenk at du alltid har noe å bidra med!
  5. Få frem motivasjonen din. Vis at du er nysgjerrig og engasjert.

Hvorfor personlig merkevarebygging?

Personlig merkevarebygging er markedsføring av deg selv og din kompetanse. Julie, fikk i sin presentasjon frem viktigheten av dette. Personlig merkevarebygging er et sikkert konkurransefortrinn på jobbmarkedet om man gjør der på rett måte. Dette viser at man er engasjert, gjør seg mer attraktiv på arbeidsmarkedet og man gjør seg selv mer synlig.

Hvordan bruke LinkedIn til å kapre drømmejobben

LinkedIn har 500 millioner bruker og dekker hele 200 land verden over og kan med det kalles for verdens største profesjonelle nettverk. Når dette er sagt så ser man også viktigheten med å skille seg ut på LinkedIn. Når det er så mange brukere vil det også si at det er mange om beinet og med en solid profil som skiller seg ut fra mengden så vil man få mer interesse fra arbeidsgivere rundt om. For å kunne skille seg ut så ga Julie oss noen nyttige tips om hvordan vi skal bruke LinkedIn for å gjøre oss så attraktiv som mulig.

  1. Første inntrykket: Viser din personlige merkevare. Dette vil si hvem du er, hva du jobber med og hva du kan tilby eventuelle arbeidsgivere.
  2. Profilbilde: Velg et profesjonelt profilbilde som er oppdatert og tydelig. Vær i fokus. Få noen til å ta et bilde av deg med en nøytral bakgrunn som ikke tar for mye fokus. Det burde helst også bare være deg på bildet.
  3. Kontaktinformasjon: hvordan kan potensielle arbeidsgivere komme i kontakt med deg. Hold denne informasjonen oppdatert til alle tider slik at eventuelle arbeidsgivere kan nå deg. Det kan være lurt å ha telefon, mail og øvrig kontakt på profilen.
  4. Sammendrag:Skriv et godt og utfyllende sammendrag, dette gir deg mulighet til å vise din kompetanse og kunnskap. Ikke vær redd for å skryte litt av deg selv og vise hva du er ekstra god på. 
  5. Arbeidserfaring og utdanning:Hold profilen oppdatert med all din erfaring. Dette viser hva du kan bidra med og hva du kan. 
  6. Ferdigheter:Få frem dine unike ferdigheter som skiller deg fra mengden. Dette kan for eksempel være nøkkelegenskaper og lisenser og sertifiseringer. Her har du muligheten til å vise hva du er god på. 
  7. Anbefalinger:Få en anbefaling fra tidligere arbeidsgivere, kollegaer eller medstudenter. Dette er verdifullt for å vise potensielle arbeidsgivere at andre støtter det du skriver på din profil og kan brukes som referanser. 
  8. Interesser og aktiviteter:Vis hva du interesserer deg for, dette øker sjansen for å komme i kontakt med andre med like interesser. Meld deg inn i relevante grupper, delta med erfaringer i faglige diskusjoner og hold deg oppdatert!
text on black background

Med 303 månedlige aktive brukere og totalt 500 millioner brukere så deler kun 3 millioner bruker innhold ukentlig! Det utgjør 6% av LinkedIns brukere. Av alle de som leser innhold på LinkedIn så har hele 45% av leserne, lederstillinger. Dette gjør sannsynligheten for at en med lederstilling leser ditt innlegg, STOR. Derfor er det viktig at man publiserer innlegg som blogginnlegg, LinkedIn artikler, fagnytt, andres poster og video.

Hva tar jeg med meg videre fra Julies forelesning?

Etter å ha hørt Julie sin presentasjon om personlig merkevarebygging så har jeg innsett at jeg har en lang vei å gå på mine sosiale medier. Jeg skal nå sette meg ned å rydde opp i alle mine profiler slik at jeg øker mine sjanser for å kapre drømmejobben, på lik linje med Julie. Etter å ha fått tips fra Julie så har jeg innsett at det kreves minimalt av jobb for å oppnå et stort konkurransefortrinn som kan gagne meg selv fremover. Ut ifra tipsene så må jeg også være mye mer aktiv. Jeg må tørre å dele, like og kommentere som viser min interesse og mitt engasjement noe som arbeidsgivere setter pris på.

Sander Karlsen Guldseth

Eat og FN´s bærekraftsmål

Bilderesultater for fn bærekraftsmål

I denne modulen av fordypningsfaget Digital Markedsføring har vi fått i oppgave av vår foreleser Cecilie Staude å velge oss ut en organisasjon som vi mener jobber for en mer bærekraftig fremtid. Jeg har sammen med mine medstudenter Karoline og Kristo valgt ut organisasjonen Eat, og vi skal i dette innlegget forklare hvordan nettopp de jobber mot bærekraftsmålene. 

EAT

Eat er en organisasjon uten inntekter opprettet av Stordalen Foundation, med Gunhild Stordalen i spissen. Denne organisasjonen ble blant annet grunnlagt med mål om å kutte matsvinnet til folk flest i to innen 2030. De mener at dagens system svikter både mennesker og planeten vår, da 800 millioner mennesker i verden sulter, men en tredel av all maten vi produserer blir kastet. 

Eat baserer sin filosofi på kostholdsråd som forteller oss hvordan vi bør spise for å ha en bærekraftig utvikling. Deres visjon er å ha et rettferdig og bærekraftig system når det gjelder mat som er sunt for både mennesker og planeten, hvor alle skal bli inkludert. Eat´s misjon er å endre den globale persepsjonen på hvilken mat vi bør spise hovedsakelig ved hjelp av forskning. (Eatforum: 2020)

Bilderesultater for eat gunhild stordalen

HVILKE BÆREKRAFTSMÅL JOBBER EAT SPESIFIKT MOT?

Eat jobber mot flere av FNs bærekraftsmål, men vi kan se at hovedfokuset deres er på målene om å utrydde sult, god helse, ansvarlig forbruk og produksjon og samarbeid for å nå målene. 
Å utrydde sult, som er FNs 2. mål, er noe de fokuserer på. Antallet mennesker som lider av sult stiger, og ifølge FN vil det være 2 milliarder underernærte mennesker i 2050. Eat jobber mot et kosthold som innebærer at vi skal spise mindre kjøtt og fisk og mer frukt og grønt. Ved å blant annet legge om kosthold kan dette resultere i god næring og nok mat til alle.

Kosthold er viktig for god helse, og dette er enda et mål Eat jobber mot. Ved å følge Eats kostholdsråd vil du oppnå helsefordeler og kan unngå å forebygge en rekke livsstilssykdommer. 

Eat jobber i tillegg mot å redusere matsvinn. Dette havner under mål nummer 12: ansvarlig forbruk og produksjon, som er et av de hyppigst fokuserte bærekraftsmålene av norske bedrifter nå om dagen. Som tidligere nevnt i innlegget ser de for seg at en ideell fremtid vil innebære at all matsvinn halveres i løpet av 2030. Fremgangsmåten Eat bruker i dette tilfellet er fremfor å se på “farm to fork” fremgangen, hvor man har fokus på hvordan matvarene transporteres fra produsent til konsument, til det de kaller “Fork to farm”, med fokus på hva konsumentene faktisk spiser, slik at de har en mer nøyaktig oversikt over hva man faktisk må produsere, fremfor hva som kan produseres. 

Bilderesultater for fn bærekraftsmål 12

FReSh er et prosjekt som går ut på å forandre matsystemet. De har nå samlet 30 bedrifter som sammen jobber mot felles mål, hvor Eat er en av dem. Formålet med dette prosjektet er enkelt forklart hvordan vi i fremtiden skal implementere måter å produsere mat mer bærekraftig, som fører til mindre avfall generelt, blant annet matsvinn. 

HVORFOR ER DETTE VIKTIG? 

Som tidligere nevnt lever over 800 millioner mennesker i verden som underernært, dette vil altså si over 10% av verdens befolkning. Det har derimot vist seg slik at det ikke finnes for lite mat, men det kastes for mye, hvor 1 tredel av maten som produseres blir til avfall. Det finnes også flere tilfeller hvor mennesker har tilgang til nok mat, men ikke klarer å få i seg de riktige næringsstoffene. Mye av grunnen til dette er mangelen på informasjon og kunnskap om hvordan man faktisk bør spise. Her prøver altså Eat å foreslå kostholdsplaner for folk som ikke klarer å få i seg nok næringsstoffer, samtidig som de foreslår endringer som kan brødfø de 800 millioner menneskene som daglig sulter.

KILDER:

https://www.dagbladet.no/mat/gunhilds-eat-rapport-sjokkerer—kjottmiddag-bare-to-ganger-i-maneden/70659994

https://eatforum.org/about/who-we-are/what-is-eat/https://www.fn.no/Undervisning/VGS/FNs-baerekraftsmaal

Digitale tjenester og profiler

space gray iPhone X

Hver dag er det mange som milliarder av mennesker som oppretter seg brukere på digitale plattformer. Når Facebook ble lansert så var det ikke mange digitale tjenester lansert, sett bort i fra Habbo og Nettby. I dag er det flere privatpersoner som prøver å lage sin egne digitale tjeneste som de håper skal ta over for Facebook. Det er i dag 4 av 5 nordmenn som bruker sosiale medier og vi alle har laget oss digitale profiler som kommer til å «følge oss» resten av livet. 

Hvordan er det jeg arbeider digitalt?

Grunnen til at denne bloggen ble opprettet var fordi det var en eksamensoppgave knyttet til valgemnet digital markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Vi skulle opprette vårt egen domene, deretter utvikle bloggen for senere å poste innlegg med ulike temaer fra forelesninger jevnlig. Jeg er en utadvendt person, men dette var noe som var helt utenfor min komfortsone, men det måtte gjøres så jeg hoppet i det og vi sitter i dag på nettsiden som er resultatet av denne oppgaven. I ettertid så innser jeg at denne oppgaven er smart med tanke på å markedsføre meg selv for fremtidige arbeidsgivere. For vi har jo kommet såpass lang i digitaliseringen at arbeidsgivere googler personer de skal ansette, derfor er det smart å arbeide digitalt. 

Denne bloggen har vært til stor hjelp for min læring og mestring i tillegg til at den ligger ute på nettet slik at andre kan få bruk for informasjon jeg deler. Jeg har lært meg at det gjelder å skrive korte og presise innlegg, for med den tidsklemma folk lever i idag så er det ingen som har tid eller lyst til å lese lange og kjedelige tekster. Når jeg har skrevet disse innleggene så har jeg samlet informasjonen systematisk. Jeg har startet med å finne definisjoner på ulike begreper for så å kunne bruke de begrepene i en større sammenheng. Dette har krevd en vanskelig prosess med tanke på å finne riktige kilder og en enkel definisjon. Denne innsamlingen av informasjon har også hjulpet meg til å få et mer helthetlig perspektiv på temaet vi skal skrive om noe som har gjort oppgaven lettere. Dette er jo fordelen med å arbeide digitalt. Du har mange kilder som skriver om mange temaer med ulike tanker og meninger. Når man da er kildekritisk så må man jo lese alle artiklene noe som gjør at jeg har utviklet egne tanker og meninger om temaet. Etter dette har jeg da skrevet mitt innlegg for deretter å ha publisert det.

Digitale tjenester gjør det lettere å samarbeide

I hverdagen bruker jeg noen få digitale verktøy, men de er av stor betydning da mye av min jobb henger sammen med en digital tjeneste. Vi bruker CRM system på jobben slik at vi lettere kan dele informasjon internt uten at noen utenforstående kan blande seg inn delingen av informasjonen noe som mest sannsynlig ville skjedd om man brukte Facebook. Vi bruker også tjenester som google tilbyr, blant annet google analytics. I mine studier bruker jeg blant annet google docs sammen med noen kamerater da vi kan samarbeide om å skrive både notater og eksamener på en lett og effektiv måte. OneNote er også noe jeg bruker i studiene, da dette blir en digital notatblokk som gjør at jeg kan notere på pcen fremfor å notere for hånd. Denne digitale tjenesten er også lett å dele med andre medstudenter slik at vi enkelt kan samarbeide.

Sosiale medier bygger min digitale profil

Man skal være forsiktig med hva man legger ut på sosiale medier. Alt man legger ut vil være med på å bygge opp sin digitale profil. Det hjelper ikke å fremstå som profesjonell på LinkedIn når man kun har bilder fra alle fyllekulene på Instagram. De sosiale mediene er en stor del av min hverdag. Jeg bruker alt fra Snapchat til LinkedIn og er har mine perioder igjennom dagen der jeg sjekker alle sosiale medier slik at jeg kan holde meg oppdatert til et hvert tidspunkt. Det skal sies at jeg er veldig kritisk til hva jeg legger ut på ulike profiler slik at sannsynligheten for at jeg for en smekk på fingrene i fremtiden grunnet innlegg på sosiale medier, er minst mulig. Det hadde vært veldig kjedelig om man mistet drømmejobben grunnet et upassende innlegg og oppførsel på sosiale medier. Bakdelen med å arbeide digitalt er at alt vil være synlig i evig tid, noe jeg tror dagens ungdom tenker altfor lite på. En profesjonell digital profil vil kunne bidra til å kunne tiltrekke deg flere attraktive arbeidsgivere noe som man vil sette stor pris på i ettertid.

Hva har dette emnet gitt meg?

Før dette kurset så stilte jeg meg kritisk til hva det kunne gi meg. Jeg stilte meg kritisk til digital markedsføring før jeg begynte og lurte egentlig på hva det var, men som menneske så var jeg nok kun skeptisk til det jeg ikke kan noe om. Gradvis ble jeg introdusert mer og mer for faget og etterhvert som jeg fikk opprettet bloggen så kjente jeg en liten sult inne i meg som hadde lyst til å grave dypere i emnet.

Jeg hadde sikkert 100 spørsmål til hver forelesning som foreleser hver gang klarte å besvare. Det er ikke mange gangene jeg har fått svarene jeg lurer på så fort og så enkelt forklart. Jeg må innrømme at de tingene jeg har lært mest om er de temaene jeg har fordypet meg mest i igjennom disse blogginnleggene. Dette har vært en smart og kreativ måte for å få studenter til å lære på og det beste er at under «tvang» så lærer man noe hverken man vil eller ikke. Temaer som filterbobler, ekkokamre, blockchain og kryptovaluta har gjort at jeg er mye mer interessert i emnet og fordyper meg hver dag i artikler som jeg finner på nettet. De beste artiklene er de hvor andre skriver sine meninger om temaene, slik at jeg kan få sparret mine tanker og slik at mine tanker kan utvikles. Dette emnet er helt klart noe jeg mener er viktig for fremtiden og ikke minst samfunnet. Digitalisering er det emnet som kommer til å kreve flest jobber i fremtiden og samfunnet trenger tusenvis av personer som kan jobbe rundt emnet og spesielt personvern.


At filterbobler og ekkokamre omhandler hvilke annonser man får opp på ulike nettsider for eksempel og at ekkokamre kan sammenlignes med propaganda er kanskje det som gjorde meg mest interessert. Dette emnet har vært til stor betydning for meg. Jeg føler jeg er mye bedre forberedt for fremtidens marked og føler på en måte jeg har fått et «fortrinn» i forhold til andre. Jeg har lært utrolig mye og angrer ikke et sekund på at jeg valgte digital markedsføring fremfor utveksling. Kommer til å anbefale dette emnet videre.

Google Powersearch: Kurset som tar deg fra zero to hero på google søk

Mennesker over hele verden søker etter informasjon på google hver dag. Google er nemlig det mest populære stedet for å søke opp informasjon. Hele 65% av alle søk på internett blir gjort igjennom Google sin søkemotor. De fleste vil nok anse det å søke på google som lett, men det ligger mye mer bak et søk og det går faktisk an å være gode på å foreta et søk. Mange ganger så får man opp mye rart før man kommer frem til den kilden som er mest relevant for ditt søk, men et kurs i Google Powersearch vil du finne frem til relevant informasjon på en rask måte som til slutt gjør at du sparer tid og kan øke kvaliteten på arbeidet ditt.

I valgemnet digital markedsføring har Arne Krokan anbefalt oss å gjennomføre Google Powersearch kurset. 

Hva tar Google Powersearch for seg?

Google powersearch tar for seg hvordan søkemotoren til Google fungerer. Man går igjennom en rekke enkle og avanserte måter å søke på som lett viser deg forskjellen på et godt og et «dårlig søk».

Det finnes 1 030 000 000 resultater når man søker på «Donald Trump». Hvorfor kommer de spesifikke sidene opp først? Og hvordan vet google hvilken nettside som innehar mest relevant og best innhold? Disse nettsidene som blir vist dukker opp grunnet flere faktorer. «Spiders» er en programvare google bruker for å se hvor mange som linker til nettstedet ditt. Denne programvaren følger linkene til et par nettsider som igjen følger linkene til andre nettsider og så videre. Da sitter man plutselig med flere milliarder sider som danner et «nett» av nettsider hvor det til slutt blir laget en «index». De nettsidene som til slutt har flest nettsider linket til seg antas og være de sidene med best innhold og mest relevant innhold kontra de som har færre nettsider linket til seg. Slik vil da sannsynligheten til de nettsidene med mest linker ha størst sjanse for å dukke opp i ditt søkeresultat. 

En annen faktor kan være hvor mange ganger algoritmen spør seg selv. Et slikt eksempel vil da være hvor mange ganger er søkeordet nevnt på nettsiden? Står det i søkeordet i overskriften eller under? Inneholder siden synonymer med søkeordet?

Kurset vil jeg si er veldig nyttig for enhver person som bruker google som søkemotor og jeg vil helt klart anbefale alle og ta det. Det handler ikke kun om å bli bedre til å bruke søkemotoren, men at man også skal ha en bedre forståelse av hvordan søkemotoren fungerer og hvorfor de ulike nettsidene dukker opp. Dette er ikke bare nyttig for å kunne søke bedre, men også hvis man selv skal lage en nettside som man vil skal dukke opp i flest mulige google søk. Dette kan da være meget relevant og ta med seg inn i fremtidige jobber ettersom alt blir mer og mer digitalisert.

I tillegg til det grunnleggende kurset finnes det også et kurs for viderekommende/advanced som består av 12 utfordringer i ulik vanskelighetsgrad.

Noen tips til hvordan man skal bruke google sin søkemotor

Kurset tok i over kant av 4.5 – 5 timer å gjennomføre så det betyr at det ikke er alle som har tid eller kapasitet til å gjennomføre dette kurset. Derfor skal jeg dele mine «key points» til hvordan man skal bruke søkemotoren. Disse punktene handler både om hvordan man bruker søkemotoren, men også hvordan man bør tenke.

  • Ekskluder treff. Man vil alltids få opp resultater som er helt uinteressante eller noe man ikke ønsker. For at man skal slippe å bla igjennom disse så kan man for eksempel søke på «taco uten kjøtt» eller «taco – kjøtt» så vil det dukke opp tacoretter som ikke bruker kjøtt. Har du en spesifikk side du vil ekskludere som for eksempel wikipedia? Da kan du søke «Donald Trump – site:wikipedia.no»
  • Søk på en spesifikk filtype. Mange søker opp nettsider med informasjon, kun for å kopiere, lime inn i Word og deretter printe ut. Om jeg skal ha en informasjonstekst som jeg vil printe ut så søker man: filetype:pdf detjegvilsøkepå
  • Bruk kunnskapen om hvordan søkemotoren funker til fordel for deg selv. Tidligere i innlegget så nevnte jeg programvaren «Spiders» som google bruker for å se hvilke sider som er linket til hvilke og hvor mange linker de ulike sidene har, kun for å kunne bestemme hvilke sider som har best PageRank og havner på toppen i ulike google søk. Dette kan du bruke til din egen fordel slik som det jeg gjør i alle mine blogginnlegg. Jeg linker til ulike nettsider slik at jeg forhåpentligvis kan få en god PageRank slik at min blogg havner øver i google søkene.
  • Bruk alle funksjonene google har tilknyttet et google søk. For å få en bedre forståelse av det man søker på så burde man bruke alle de funksjonene google har tilgjengelig når du søker.
  • Alltid vær kildekritisk. De samme prinsippene gjelder for kildene til et vanlig google søk som på eksamen. Man kan ikke bare ta første man finner og mene at det er det beste, noe som nødvendigvis ikke stemmer. Jo mer du ser på kilder du ikke liker, jo fler slike sider vil dukke opp i dine søk. I tillegg så kan formuleringen din gjøre at du får opp sider som ikke har best og mest relevant innhold i forhold til det du egentlig leter etter.

Om du finner dette spennende og får lyst til å lære mer om Google sin søkemotor så linker jeg til Google Powersearch kurset sin side her. Håper du fikk noen gode tips til hvordan du kan bruke google sin søkemotor og at du ender opp med å ta kurset, akkurat som meg.

Kilder

Business Model Canvas – Et lerret for forretningsmodeller

woman placing sticky notes on wall

I denne ukens forelesning ga Arne Krokan oss temaet for det neste blogginnlegget hvor vi skulle beskrive «Business Model Canvas» som blant annet er brukt og anbefalt av Innovasjon Norge.

Hva er Business Model Canvas?

Om du har en god forretningsmodell vil det bli lettere å drive bedriften samt fremstå som seriøs ovenfor bank eller mulige investorer ved å vise at du har en tydelig fremgangsplan og ide for bedriften. Business Model Canvas er et verktøy som kan brukes av bedrifter som både skal gi oversikt over bedriftens forretningsplan eller skal hjelpe bedrifter med å utvikle en forretningsplan. Dette verktøyet ble utviklet av Osterwalder & Pigneur (2010) hvor verktøyet tar utgangspunkt i 9 grunnkomponenter som til slutt utgjør bedriftens forretningsmodell. Men hva er en forretningsmodell? Ifølge Wikipedia så kan en forretningsmodell defineres som «hvordan en organisasjon skaper, leverer og fanger opp verdier, både økonomiske, sosiale eller andre former for verdier». Disse 9 byggeklossen skal sammen vise hvordan bedriften har tenkt til å tjene penger og kan samtidig sees på som et blankt lerret som kan fylles med ideer. De 9 byggeklossene som BMC består av er:

  • Value Propositions – Verdiløfte: Hva er det du tilbyr?
  • Channels – Kanaler: Hvor og hvordan når du dine kunder?
  • Customer Relationships – Kunderelasjoner: Hvordan skal du forholde deg til kundene dine?
  • Customer Segments – Kundesegmenter: Hvem er din målgruppe?
  • Key Resources – Ressurser: Hva er det du trenger?
  • Key Activities – Nøkkelaktiviteter: Hva er det du må gjøre?
  • Key Partnerships – Samarbeidspartnere: Hvem skal hjelpe deg med det du ikke selv skal gjøre?
  • Revenue Streams – Innteksstrøm: Hvordan ser inntektene ut og hvor kommer de fra?
  • Cost Structure – Kostnader: Hvilke kostnader har du? Hva er de og hvor kommer de fra?

Fyll inn og les av!

Bilderesultat for BMC model

Her har er det «blanke lerretet» som vi skal fylle inn basert på bedriften. Det er en visuell plan så her kan man fylle inn med både tegninger og tekst. Denne forretningsmodellen må selvfølgelig diskuteres med ulike samarbeidspartnere og eksterne aktører for å få flere innspill på de ulike punktene som kan gi deg bedre oversikt om planen er lønnsom eller ei. Det kan også være lurt å skissere flere forretningsplaner som også kan gi bedre oversikt. 

Hvorfor velger så mange bedrifter Business Model Canvas?

Det er mange grunner til at mange nye oppstartede bedrifter velger å bruke BMC til å utvikle forretningsmodeller. Jeg vil si at de gamle verktøyene for å utvikle en forretningsmodell er for komplekse og gir dårlig oversikt noe som resulterer i at mange velger bort disse til fordel for BMC. De gamle verktøyene samler mye informasjon som kan gjøre en trangsynt og ikke se gode løsninger. BMC oppgir viktig informasjon på et oversiktlig vis som for eksempel om man skal lage en markedsplan så kan man utvikle denne basert i 4 byggeklosser; verdiløfte, kundesegment, kunderelasjoner og kanaler.

Kilder

Blockchain og kryptovaluta – Konkurransefortrinn eller en trussel?

Close-up of Coins

Blockchain og Kryptovaluta er to begreper som i løpet av de siste årene har blitt hyppig brukt, spesielt etter at kryptovalutaen Bitcoin, Etherrum og Litecoin skøyt fart på aksjemarkedet tilbake i 2017. Blockchain så dagens lys da Bitcoin ble lansert i 2009, hvor blockchain er Bitcoin sin underliggende teknologi, og har blitt mer og mer populært. 

black chain

Når blockchain ble lansert i 2009 så ble ny og revolusjonerende teknologi hvor det ble mulig for to parter å gjøre en transaksjon uten at behovet for en godkjenning fra en tredjepart er til stede. Jobben banken gjør, som å godkjenne transaksjoner, ble plutselig ikke like viktig lenger. Med Bitcoin så er det en programvare som gjør denne jobben. Blockchain teknologien er kjernen i disse transaksjonene som gjorde at lanseringen av Bitcoin var revolusjonerende. Så hva er egentlig en blockchain?

Ifølge Wikipedia er blockchain «en distribuert database hvor hver node automatisk verifiserer endringer og tilføyelser som må gjøres på noen av de andre nodene». Man kan se på en blockchain som en regnskapsbok for økonomiske transaksjoner. En «blokk» inneholder et sett med transaksjoner med et tidsstempel og hash som gjør at «blokken» ikke kan endres uten at det oppdages. «Hash» er en avtrykksfunksjon som gjør at man kan forvandle data fra en tilfeldig størrelse til en bestemt størrelse. Denne bestemte størrelsen blir regnet ut ved bruk av det som kalles for «mining». Den neste «blokken» vil ha en lenke til den foregående blokken og dens hash. Se på det som et kjede, alle «blokkene» har en lenke til hverandre. 

https://www.youtube.com/watch?v=yubzJw0uiE4

Blockchain teknologien er fortsatt i en utviklingsfase, men kan allerede nå brukes til så mye annet en å sende penger. Det er ikke veldig lett å si hvilke bruksområder som kommer til å bli størst ettersom teknologien konstant utvikles og det vil hele tiden bli funnet nye bruksområder, potensialet er allerede stort. Om man skal se på statistikk fra næringslivet så er det allerede nesten 300 europeiske oppstartsselskaper som bruker blockchain teknologien hvor de tre mest populære kategoriene er finans, media og handel. Halvparten av disse selskapene er innunder finans hvor man for eksempel kan kutte nede ventetiden på transaksjonene samt gebyrene som kan dukke opp. 

Mange av disse oppstartselskapene som bruker blockchain er designet for å kunne håndtere digitale eiendeler. Her vil for eksempel ulike bedrifter gjøre det enklere for artister å ha kontroll på sine egne sanger hvor det også vil bli lettere for en artist å få inntekter fra en sang som er remikset ved å være «deleier» i den nye sangen. Dette vil jo gjøre det mye lettere for mindre artister å kunne leve av musikken både ved anerkjennelse av den remikset låten og gjennom dennes inntekter. Det er helt klart noe artistene vil kjempe for å få igjennom og er helt klart noe jeg tror kommer til å komme til Norge innen få år. Det var kun for få måneder siden at vi kunne lese i avisen at den norske rapduoen Karpe Diem kjempet for rettighetene til sine gamle verk.

https://www.youtube.com/watch?v=5sFqslEUAxA

Det er ingen tvil om at denne nye teknologien vil ha en innvirkning på dagens økonomi. Det vil kun bli drøfting når vi snakker om hvordan denne teknologien vil bli brukt i Norge da potensialet kanskje er mye større en det vi kan forstå ut ifra dagens kunnskap. Vi kan være sikre på at denne nye teknologien kommer til å bli et kraftig verktøy som kommer til å tvinge selskaper til å være innovative og nyskapende. Så for å sette deg som leser i tenkeboksen, vil jeg stille deg dette spørsmålet; Er denne teknologien en trussel eller en mulighet til å skaffe seg et konkurransefortinn?

Kilder